Nedenfor en stor stein liggere et oppkomme helt inntil vegbanen og her er det alltid åpent og rennende vann. Kilden ligger i foten av en skråning som er kledd med lauvtrær og kratt, ellers er det dyrket jord rundt på alle kanter, med skogkanten litt lenger bak.

Dette oppkommet hørte til de hellige kilder som man søkte til i middelalderen for å bli helbredet for forskjellige sykdommer. Vannet ble brukt til å drikke og vaske seg i. Kildene var ofte viet til en helgen og denne var viet til Olav den Hellige.

Tradisjonen forteller at St. Olavs Kilde kom til syne da Olav den Hellige ga vann til hesten sin. Spor av hestens hov skal være synlig på den store steinen ved kilden. Ved opprenskning av kilden skal det være funnet mynter av sølv og kobber (1885). Gerhard Schøning har også beskrevet kilden og forteller at folk mente at Olav selv brukte ridepisken sin og laget innskriften som finnes på steinen.

By arvid